Når en ledende havforsker fortalte Jacques Cousteau i 1959 at deponering av atomavfall i havet var en uunngåelig nødvendighet, selv om det kan bety å lukke hav til navigasjon og kanskje alle menneskelige aktiviteter—eventyrer liv tok en betydelig slå., Arbeide med International Atomic Energy Association som direktør for Marine Radioaktivitet Laboratoriet, han håpet han kunne tjene som en stemme for beskyttelse av hav. I de påfølgende årene var han villig til å gå til hva lengder var nødvendig for å beskytte havet.
Liv og Karriere
Jacques-Yves Cousteau ble født i 1910 i den franske landsbyen Saint-André-de-Cubzac. Hans far, Daniel, var en advokat og har jobbet mesteparten av sitt liv som en juridisk rådgiver og forretningsutvikler for velstående Amerikanske forretningsmenn., Som et resultat Cousteau flyttet familien rundt en stor avtale, selv til og fra Usa, hvor Jacques og hans eldre bror Pierre-Antoine fullført noen av deres skolegang og lærte engelsk av nødvendighet.
Den unge Cousteau var sjenert rundt hans kolleger til, et sted rundt en alder av 12 eller 13, han kjøpte en 9 mm Pathé kameraet. Bak det, var han plutselig populære; alle ønsket å bli filmet. Han begynte snart å skrive og regissere korte filmer, skuespillere seg selv og noen av hans skolekamerater., Han filmet familie bryllup og fester, og tok hver mulighet til å utvikle sin kinematografi ferdigheter. Det var begynnelsen på en livslang fascinasjon med å fange verden rundt ham på film, og vise det til andre.
Cousteau til slutt gikk den franske Naval Academy med håp om å bli en pilot. Han ble uteksaminert i 1933 og tilbrakte de neste fire år seiling rundt om i verden ombord Jeanne d ‘ Arc. Selvfølgelig, han hadde kameraet med ham hele tiden., Det var mot slutten av hans reiser, poster Jean-Michel Cousteau i Min Far, Kaptein, som Cousteau kort møtte sin fremtidige kone Simone mens du deltar på en fest på farens hjem i Japan. Etter å ha sett hverandre på en annen part følgende år, har de begitt seg ut på en virvelvind frieri og giftet seg i juli 1937.
I 1936, etter det første møtet, og kort tid før han var for å ha tjent sine vinger som en pilot, en nær-fatal bilulykke i åsene i det nordøstlige Frankrike nesten kostet Cousteau en av armene og sette en stopper for hans drømmer om å fly., Denne indirekte sette ham på banen som gjorde ham til en av de mest berømte og gjenkjennelig menn på planeten ved slutten av 1960-tallet; det var under den langvarige oppgangen fra sin skade som en fyr som marineoffiser, Philippe Tailliez, oppmuntret ham til å prøve svømming og dykking som en måte å gjenvinne styrke og utholdenhet.
De to tok til vannet i Middelhavet, sammen med Frédéric Dumas, en fantastisk begavet spearfisherman og dykker. Tre venner ble snart kjent som Les Mousquemers, «den musketerer av havet.,»De dove av apné—holde pusten—og ble blendet av det de så under overflaten. Alle tre likte bare på engelsk, relishing utfordringen med å prøve å fange byttedyr så mye som er bedre tilpasset omgivelsene enn de var.
i Løpet av de magre årene av den Andre Verdenskrig, sine ferdigheter ble nødvendig bare for å sette mat på bordet, men det var utmattende arbeid. Utfordringen var å sørge for at de alltid fanget nok til å forsyne dem med mer kalorier enn de brukt i hunt., På den tiden, Cousteau hadde å gi ikke bare for seg selv men også for hans kone Simone og deres to små barn, Jean-Michel og Philippe, født i 1938 og 1940.
I 1943, etter Cousteau hadde testet prototypen av Aqua-Lunge, arbeidet med å fø hans familie og venner ble uventet enklere: før du returnerer til land med sitt revolusjonerende nytt pusteapparat, han svømte inn i en kalkstein cave og fant sin taket dekket av hummer., Cousteau uanstrengt plukket noen av de overliggende bergarter, videreformidlet dem til sin kone på overflaten, og deretter tilbake for mer.
Aqua-Lunge besto av tanker som inneholder komprimert luft som ble levert på etterspørsel og i det omgivende trykket via den geniale Cousteau-Gagnan regulator, som det ble kjent., Dette var bare en av mange innovasjoner, drevet av Cousteau ønske om å se og utforske, og også for å vise andre underverkene at han fant seg under overflaten i det han kom til å kalle «den Tause Verden» (vedtatt som tittelen på en award-vinnende dokumentar og en bok, både som ansporet hans opphav til internasjonal synlighet). Han spilte en sentral rolle i utviklingen av alt utstyret som brukes av moderne dykkere, fra Aqua-Lunge til dykkermaske til våtdrakt. Selv smidig, bemannet nedsenkbare dykking tallerken som Cousteau og hans mannskap utforsket hav var noe de hadde utviklet., Han og hans kolleger har også utviklet underwater archaeology, for med sitt nye utstyr for å utforske gamle og moderne vrak, tok de opp utallige gjenstander—noen så mye som 2000 år gammel—og fått verdifull publisitet i prosessen.
Undersjøiske Realiteter
i løpet av sin karriere, Cousteau slått hans livslange interesse i å lage filmer i mer enn hundre dokumentarer. Hans første undervanns filmer ble laget med et vanlig kamera forseglet inne i en canning jar., Til slutt han og hans team som brukes spesielt designet vanntette kameraer, og deres dokumentarer vist rundt om i verden. Hans kanskje mest sett og kjente verk var for Undersjøisk Verden av Jacques Cousteau, hvorav 36 episoder ble sendt fra 1968 til 1976 på Amerikanske tv-nettverk.
«Pappa nærmet seg hans materiale som en romantisk, ikke en akademisk. Hans mål var å underholde, opplyse, transport, ikke for å holde foredrag.,»
Som Calypso har logget mer og mer km, imidlertid, og Cousteau og mannskapet var på steder de hadde filmet og dokumentert gjennom årene, la han merke til å øke toll på at menneskelig aktivitet viste seg å være å ta på livet i bølgene. Han foreslo at bruk av en «livskraft index» for å måle og sammenligne virkningen av forurensning, kommersielt fiske og annen menneskelig aktivitet på verdens korallrev, sjøer og hav., Cousteau kom til å beklage menneskets vilje til å forurense eller på annen måte ødelegge den naturlige miljø: «havet er den globale kloakk, den ultimate mottaket, til slutt glutted med alle forurensning generert på Jorden. Hver gang vår befolkning dobles, med noen anslag, forurensning multipliserer seks ganger—alle av det i væsker av livet, det hele ender opp i havet. Ute av syne, ute av sinn.,»
Men sjøkaptein identifisert det han betraktet som en mer alvorlig form for overgrep på naturen: «Kanskje enda mer enn forurensning, mekanisk ødeleggelse—jeg kaller det saccage—er alvorlig skade havets miljø. Forurensning er ofte et resultat av uaktsomhet eller uvitenhet. Men saccage er en mer bevisst aggresjon.»Det har dårlig planlagt og utført kyst-prosjekter som kan knuses sårbare økosystemer, samt plyndring av korallrev og overfiske., Kysten er hjem til et overveldende flertall av livet i havet og er under konstant angrep fra alle måte av menneskelig aktivitet.
Cousteau beklaget shortsightedness av fiskeindustrien i andre halvdel av det 20. århundre: «Mens Neopaleolithic man oppfattet faren for nedbryting, den moderne industrielle fisker fortsatt er bokstavelig talt forhenget til leksjon; for han er den eneste huntsman som ikke kan se hans steinbrudd.,»Som industrielle fisket teknologi nådd et nivå av utrolig raffinement—ved hjelp av ekkolodd, spotter fly og massive fabrikken skip, hvor fisken er fanget, behandlet og frosset i en kontinuerlig drift—den årlige fangsten raskt overveldet i alle fall den naturlige reproduksjon pris av global fiskebestander. Fiskefeltene som har vært pålitelig i århundrer nå kan være oppbrukt i løpet av et par år—den såkalte Tragedie. «Tragedien,» skrev Cousteau, «ligger i det faktum at vi har standhaftig nektet å respektere fiskeriene som et commons., Mens hav som en gang var ingen land, i stedet for å lage dem alle landet, og vi gjorde dem til noen land. Å basere fremtidig regelverk på ‘økonomiske behovene til fiske samfunn» er ikke en ny løsning; det er den gamle problem.»
Herredømme av Mann?
Siste teknologiske utviklingen gjør miljøforvaltning mer viktig med hver bestått dag. Menneskets kapasitet for ødeleggelse er stadig økende, og økonomiske bekymringer for ofte ta beslutninger om hvordan de skal bruke teknologien., Innsatsen er stadig høyere og krever nøye planlegging om hvordan å bruke naturlige ressurser (selv om slik planlegging er ofte mangler i beslutningsprosessen). Av menneskets nåværende dilemma, Cousteau skrev: «Plutselig, som snubler over den hemmelige av fossilt brensel, fant han seg selv den uventede hersker over planeten. Han har ennå ikke mestret sin overlegenhet. Forstår han ikke at hans overlevelse nå avhenger ikke på erobringen av natur, men om vern av natur. Mannen har steget opp til hans nivå av inkompetanse.,»
«Folk å beskytte det de elsker.»
Selv om han ikke var en spesielt religiøs mann, Cousteau bemerket at de store religionene tilbyr mange vanlige læren om miljøet og menneskets forhold til det. I hans etterlatte memoarer, Den Menneskelige, Orkide og Blekksprut, han bemerket at «idealer skriften har vært overbevisende gjennom et overblikk over årtusener at gravlagt de fleste andre mesterverk. Disse idealene klart inkluderer miljøvern., Skriftene sendt av Gud i henhold til Jøder, Kristne, Muslimer, Hinduer, Buddhister, Taoister, og Confucianists—halvparten av befolkningen på jorden—er klare: Den ære av naturen gir bevis for at Gud eksisterer, for dem som viser ingen respekt for naturen viser ingen respekt for Gud. ‘De er uten unnskyldning fordi når de kjente Gud, æret Ham ikke som Gud,» skrev Paulus. ‘Erklærte seg for å være vise, ble de dårer . . . For de usynlige ting av Ham fra skapelsen av verden er helt klart sett'» (se Romerne 1:20-21)., Cousteau sitert ett skriftsted i særdeleshet som blir mye feiltolket og misapplied: «Fyll jorden og legg den: og ha herredømme over fiskene i havet og over fuglene i luften og over alt levende som rører seg på jorden» (Genesis 1:28, King James Version). Alt for ofte, han bemerket, er det en tendens til å fokusere på ord herredømme og undertrykke og å bruke dem som guddommelig tillatelse til å utnytte verden rundt oss., Cousteau var rask til å påpeke at dette verset instruerer også menn til å fylle jorden, å ta vare på det og bruke sine ressurser på en bærekraftig måte: «Vi er velsignet med muligheten til å leve av interesse fått fra naturens kapital.»
uansett hvor klart ulike religiøse tradisjoner kan forfekte miljøvern, menneskeheten ikke ofte base politiske beslutninger, særlig de økonomiske, religiøse dokumenter. Beslutninger har en tendens til å være egoistisk, og egoistiske beslutninger er nesten uten unntak er nærsynt og ta med seg uønskede og uforutsette konsekvenser., Bare det overvekt av vitenskapelige bevis synes å være nok til å føre menneskeheten til å variere fra hvilken kurs virker mest sannsynlig til å skape størst personlig vinning.
Dette er arven fra Jacques-Yves Cousteau. Når det kommer til god forvaltning og vern av hav og marine liv, mye av det vi vet stammer fra arbeidet med denne undersjøiske eventyrer og hans følgesvenner ombord i en ombygginger andre VERDENSKRIG minesveiper som heter Calypso.